Lill-O-Dilten 2012 er i gang!

Endelig kan jakten på poster starte igjen!
Jeg var på bokhandelen i går og kjøpte både kartpakken for voksne og den for barn. Tidligere har jeg bare kjøpt for voksne, og så har ungene vært med på de som ikke var så veldig langt å gå til, men i år har de altså sine egne kart og klippekort (Mini-O-Dilten).

I dag var ungene invitert på besøk til noen venner, så jeg skulle egentlig være hjemme og gjøre husarbeid... men det klødde så i kroppen etter å komme igang med diltingen igjen, at husarbeidet får vente. Jeg fulgte ungene dit de skulle, og så gikk jeg rett opp til demningen ved Alundsjøen og satte kursen vestover.

Jeg gikk på en underlig konstruksjon ikke så langt fra demningen, som jeg ikke helt forstår hva skal brukes til...

Kan ikke forstå at den er for skigåere, så kanskje det er på sykkel man skal komme seg frem her??

Ruta for i dag hadde jeg peilet ut på forhånd, men var ikke sikker på hvor mange av postene jeg kom til å rekke å ta siden jeg måtte tilbake å hente ungene. Satte derfor på et godt tempo og kom meg til post nr 29 så fort som mulig, for å så jobbe meg hjemover igjen derfra. Fra jeg leverte ungene brukte jeg ganske nøyaktig 1 time til post 29, inkludert en tissepause... Det er godt å kunne le av seg selv, og i dag fikk jeg bruk for den egenskapen. Noen ganger kjenner man at kroppen signaliserer at "nå er det snart på tide å få lettet litt på trykket i blæra", men av og til så sier kroppen "du må lette på trykket til blæra - NÅ!"
Jeg opplevde da sistnevnte signal i dag, i et område av marka jeg ikke er kjent og dermed ikke vet hvor stier i nærheten går. Hadde ikke tid til å tenke så mye på det, måtte bare trekke bak i ei skråning hvor jeg i det minste kunne se om det kom folk på stien foran meg. Så hører jeg stemmer... som kommer nærmere... så det er bare å forte seg å dra opp undertøyet, og kaste et blikk bakover - for det er der stemmene er... 4 menn som jogger og prater på lysløypa rett over meg - jeg ser rett opp på de, men tror ikke at de så meg der jeg satt. Jeg var rimelig rød i kinnene da jeg tok på resten av klærne og fortsatte turen, mens jeg lo av meg selv :)

Post 29 var litt vrien å finne, for det er ganske tett med gran i området så sikten er begrenset. Men for en erfaren postjeger gikk det greit :)

Herfra gikk det opp tilbake samme stien 2-300 meter bare før jeg fant neste post i et søkk.

Det var ikke mange hundre meter videre til 31 derfra igjen heller, og den var lett å finne på et åpent område.

Nå skulle jeg egentlig bare gå rett tilbake og hente ungene, men var det egentlig sååå lang omvei å ta post 32 også...? Nei, jeg bestemte meg for at det ikke var det . Denne var litt verre å finne igjen, for den var noen hundre meter fra stien, og det var ingen klare linjer å følge til den. Hadde jeg brukt kompass for å peile ut retningen og gått etter det, så hadde det kanskje vært enklere, men jeg er ikke så glad i kompass, kanskje fordi jeg ikke kan det skikkelig. Uansett, så satte jeg meg ut retning så godt jeg klarte uten kompass og målte ca hvor mange skritt det skulle være inn til posten, og bommet imponerende nok på ganske få grader :)

Til nå hadde det forøvrig bare smådryppet innimellom, men nå kom regnet - som jeg ikke var kledd for.

Det ble en ganske våt tur hjemover. Våt lyng sørget for at buksa var våt og kald nesten opp til knærne, og synet ble forstyrret av regntunge vipper (men det var i det minste ingen våte briller! Yey!)

Noen nye skilt har jeg også passert i dag.

Da jeg kom tilbake til Alundsjøen la jeg merke til et underlig mønster isen. Det ser ut som en stjerne, ca midt på bildet:

Ja, zooming hadde sikkert vært bra, men det funker dårlig på mobilen.

Da jeg kom for å hente ungene, 2 timer og 10 minutt etter at jeg hadde gått, var de opptatt med å spise pannekaker (heldiggrisene), så jeg måtte gå hjem uten de. Godt det egentlig, for da kom jeg meg raskere hjem til tørre varme klær, og fikk hentet paraplyer til de også for hjemturen.

Turen ble til sammen rett over 10 km (pluss at jeg måtte tilbake over 1 km for å hente ungene etterpå), og tok 2 timer og 46 minutter fra jeg gikk hjemmefra til jeg var hjemme igjen. Kjempedeilig tur, til tross for at den ble våtere enn ønsket.

Dagens kart, med postene markert med røde sirkler