Endelig lå alt til rette for en tur ut i marka igjen!
Lett skydekke og temperaturer rundt 0, våknet allerede i 8 tiden og hadde ingen andre planer enn å komme meg ut å få gått ryggen glad igjen :)
Klokken 9 var frokosten spist, turtøyet kledd på, den nye flaska hang i beltehempen, stavene var i hånda og endomondo var klar til å følge med på hva jeg gjorde... Da var det bare å labbe avgårde!
Bortsett fra en hissig mann som kjeftet på noen jeg ikke kunne se (ja, litt rusa kanskje...) og et par hundeluftere, så var det veldig ensomt å være ute i dag. Gjorde meg aldeles ingenting altså, men det er ikke ofte at det er så lite folk i området her. Fra parkeringsplassen gikk jeg opp gamle seterveien, og planen var å følge den opp til Lilloseter.
Det var isete og glatt nederst i stien, men der går man ofte i en bekk så det var ikke så overraskende... Ellers i marka var det veldig lett å gå på sitene - ikke like lett utenfor, men det kommer jeg tilbake til :)
De trærne som har blåst overende i romjula har ikke blitt ryddet eller kappet, så de ligger og oppfordrer til hopping og klatring... Ingen stor utfordring å komme forbi de altså, men jeg lurer på om de bare skal bli liggende sånn?
Da jeg kom til Breisjøen stoppet jeg for å ta det obligatoriske bildet utover vannet. Skulle bare pause endomondo mens jeg sto der, men klarte å stopp den i stedet. Arg! Skal sende en liten henvendelse til endomondofolkene og spørre om jeg ikke kan få et spm for å bekrefte at jeg faktisk vil stoppe økten, for det er ikke første gangen hodet mitt har gått "neeeeeeeei" fordi jeg egentlig bare skulle pause.
Anywayz... her er det obligatoriske bildet, som er så mørkt at det ser ut som at jeg er ute mye tidligere enn jeg faktisk er:
Noe(n) har vært og gått over isen...
Siden jeg først var oppe med telefonen og fiklet med den, så så jeg på hva klokken var (09:26) og fant ut at jeg gikk for fort. Lilloseter åpner ikke før 10, og det er liten vits å gå opp dit for å måtte stå ute og fryse mens jeg venter på at de åpner... Nei, men da går vi bare en liten(!) omvei vel?!
I stedet for å fortsette å følge gamle seterveien så ville jeg heller ta en tur bortom Aurevann. Det er lenge siden jeg har vært der, så det var på tide å ta en sving bortom der. Enklere sagt enn gjort... Det er skispor opp til Aurevann, og et "diskret" skilt som ber om at man ikke går i skisporene. Mange andre hadde pent ignorert den oppfordringen, for det var skotråkk i skisporene, så da gjorde jeg det også. Etter noen få meter derimot, så gikk noen fotspor til venstre mens skisporene gikk mot høyre. Jeg så stimerking der skoene hadde gått før meg, så da gikk jeg etter de - og fikk angre på det! De skoene hadde ikke gått veldig langt før de har snudd, for plutselig måtte jeg tråkke meg frem i dyp snø. Peeeste meg oppover en bakke, svett og sliten, og kom endelig opp på en sti igjen - som viste seg å være den jeg hadde gått bort fra for å skåne skispor... Fullstendig bortkastet med andre ord! Resten av veien opp til Aurevann gikk greit. Jeg gikk midt i skisporene uten et fnugg av dårlig samvittighet.
Det var flott å komme opp til isdekte Aurevann! Jeg kommer ikke helt over sjalusien ovenfor de som har hytte liggende i vannkanten der. Jeg satte meg ned og tok en liten pause mens jeg prøvde å pønske ut tura videre derfra. Måtte ta bilde av den kule nye flaska mi. Falt pladask for den i butikken, uten at jeg tror det vil overraske så mange som kjenner meg ;)
Mens jeg satt der dukket dagens første menneske i skogen opp. Han ble snikfotografert, for jeg syntes det var ganske flott å se på at han sakte gikk fremover i snøen oppå isen, med hunden følgende etter
Irriterende at kameraet på mobilen åpenbart trenger mer lys for å ta gode bilder ute nå. Får vurdere å lete frem et annet kamera å ta med på tur.
Uansett, jeg fant til slutt ut at det enkle ofte er det beste, så jeg gjorde noe jeg egentlig mener er idioti når man er alene ute - jeg gikk over isen. Duden på ski klarte det jo helt fint, så da kunne vel jeg også!?! Jeg ventet så klart til han var kommet over og var forsvunnet innover i skogen igjen, for hadde han gått gjennom hadde ikke jeg begitt meg ut på isen ;) Joda, jeg hadde prøvd å hjelpe stakkaren!
Det var veldig lenge helt uproblematisk å gå på isen. Det mest irriterende var at det lå mer sny på isen enn jeg var forberedt på, så det var ganske tungt å gå - for nå ville jeg ikke ødelegge de perfekte skisporene, så jeg gikk ved siden av. Da jeg nærmet meg land på andre siden begynte derimot pulsen å slå litt fortere... det var vann i sporene mine! Så at det var våte spor etter skiene også innover der de gikk mot land, så jeg turte ikke gå etter der. Vekta er jo litt annerledes fordelt når du går på 2 meter lange ski, enn når jeg kommer trampende på sko... Jeg trakk bare pusten, krysset fingrene, og gikk så fort jeg kunne rett mot nærmeste odde. Det gikk bra!! Puuuuh! Tror ikke jeg gjør det der igjen med det første...
Tror heller ikke jeg kommer til å den ruta opp til Lilloseter vinterstid igjen heller. Det var utrolig tungt å gå på siden av skisporene oppover bakkene fra Aurevann. Dyp snø og ulent terreng holdte på å ta knekken på motivasjonen. De siste 2 km før jeg var på land igjen så har jeg bukt ca 15 minutter pr km, men den kilometeren opp herfra tok 20 min! Jeg var så svett, pesende og utslitt da jeg endelig kom meg inn på Lilloseter som jeg ikke kan huske jeg har vært før. Det tok meg 1,5 time å komme meg opp, eller jeg hadde gått i 1 time og 20 min om man trekker pausen ved Aurevann.
Det er utrolig hvor godt en vaffel med brunost og en kopp kaffe kan smake! :) Jeg ble sittende en halvtimes tid før jeg orket å gå videre. Det var egentlig veldig trivelig å sitte der inne og høre på summingen av mennesker som pratet, og å titte ut på alle som kom og gikk på utsiden.
Hjem fra Lilloseter gikk jeg gamle seterveien. Holdt et godt tempo nedover bakkene, så det tok bare 50 minutter å komme hjem. Har brukt 10,5 min pr kilometer nedover bare, så det gikk noe raskere enn oppover ja :)
Endomondo mener at jeg har brent 708 kalorier på denne turen, jeg mener jeg har brent flere! Så tungt som det har vært å gå i snøen, og så mye som armene har jobbet med stavene, så kan vi helt sikkert legge til et par hundre til...
Her er også kartet for mesteparten av turen:
Sånn, det var "rapporten" fra årets første tur, med årets førte isvandring, årets første besøk på Lilloseter, og årets siste tur med briller....? Det er utrolig irriterende å måtte opp i fjeset med hånda for å skyve på plass brillene når de sklir nedover en svett nese. Jeg blir blind når duggen inntar brilleglassene når jeg kommer inn på Lilloseter, og bare av å drikke vann ute eller pusse nesen... Jeg er så lei av disse brillene som er midt i fjeset hele tiden! Neste gang jeg er ute på tur regner jeg med å være brillefri! ;)
