Mini Dilt 2016, første tur

Det er vår! Deilig vår med bar bakke, sol som varmer og blomster som titter opp av bakken. Det er vår med turorientering :)

En deilig vårdag med sol fra blå himmel fikk oss til å ta på turklær, og komme oss ut for å kjøpe kartpakken for Mini-dilten.

Etter å ha sett gjennom kartene, bestemte vi oss for å ta bussen til Tonsenhagen og starte med postene på Hestejordene. Så vi starta like godt med post nr 1 og jobba oss videre til 2 og 3 før vi plukka opp nr 10, 9, 11 og 8.

Før vi fant nr 8 begynte det å hagle, så etter å ha klippet den var det greit å komme seg innomhus på heksehuset vårt på Rødtvet.  

En liten matpause senere gikk ferden tilbake inn i skogen og vestover mot Ammerud. Vi fikk med oss 3 poster til på veien, så etter å ha gått i 2 timer og 40 minutter, og tilbakelagt 7,3 km så hadde vi samlet oss 10 poster.

På veien så vi stort og smått, noe fikk vi tatt bilde av mens hakkespett, ekorn og rådyr var litt mindre velvillige som fotoobjekter...

Litt spesiell fasong på dette treet syntes vi...

Trehytte som kanskje må besøkes igjen. Morsom konstruksjon.

De beste turkompisene mine tar en liten hvil på en gammel ruin av en grunnmur.

Dagens kart.

Vinterturer i Hakadal

Som en del venner har fått med seg, så har jeg de siste månedene hatt gleden av å få prøve meg som kjærringa med staven, høgt oppi Hakadalen. Det jeg ikke har vært så flink til å dele, er at jeg i tillegg til å oppføre meg som ei kjærring, også har vært litt ute og rørt meg i den fine naturen området har å by på.
Senest i dag har jeg og "gubben" vært ute i det nydelige været, og nå kjente jeg at det var på tide å skrible ned litt om vinterturne våre i alle fall.

Første skikkelige vintertur ble ikke lange ferden. Lørdag 10/1 var nordmarka dekket av hvitt pudder som skjulte en veldig farlig og uforutsigbar bakke... det var jo blank is under! Det må innrømmes at det ble et par turer ned i pudderet med rumpa først ja... Etter å ha tilbakelagt 2,2 km på 45 minutter anså vi oss som fornøyde med å være hjemme igjen - uten bruddskader :)

Neste dag så ikke føret ut til å være mye bedre, men inne kunne vi ikke sitte hele dagen. Klok av skade holdt vi oss denne gangen på veier i stedet for å trekke inn mellom trærne. Det var fortsatt ikke kjempelett å gå, så vi så oss fornøyde med å tilbakelegge nesten 4 km denne dagen.

I dag kom vi oss på nytt ut, i nydelig vær. Det er masse snø nå, men heldigvis har andre før oss også tenkt at en tur i marka er en god idè, så det var tråkket opp sti ved siden av skiløypa. (Her har de faktisk skilter hvor de ber folk uten ski om å holde seg unna løypene.)

Etter litt tråkking i sti fant vi veien opp mot Varingskollen. Den er brøytet skikkelig, så der var det helt uproblematisk å gå. 

Vi gikk ca 3,5 km innover før vi snudde nesen hjemover igjen, og tok en omvei så vi skulle slippe å smyge oss nedover stien, men holdt oss på veien helt ned til gården som ligger rett ved Hakadal stasjon (innrømmer dårlig research, vet ikke hva den heter). I overkant av gården lå denne koselige lille bygningen.

Da vi kom hjem til varmen igjen hadde vi tilbakelagt 8,1 km på 2 timer. Det skal nevnes at det på dette tidspunktet var veldig godt med varm dusj og peis :)

Mer mai-dilting

Ny dag, nye mulgiheter :)
Sto opp til strålende sol i dag. Spiste frokost, pakket sekken og gikk ut. I dag ble M og jeg kjørt til Sander for å lettere komme til postene nær Fugleleiken.

Det startet med et noe eksklusivt syn. Det er ikke ofte jeg ser toget når jeg går i marka, men for å komme til postene måtte vi krysse under toglinjen og ble passert av Gjøvik-toget

Det var morsomt å gå i dette området igjen. Vi har ikke vært der mye før, men et par steder kjente vi oss igjen. 

Midt i stien lå han her og viste seg frem.  

Vi tok 7 poster i dag på 2,5 time, og gikk 8,5 km. Kjente i lårene at gårsdagens tur fortsatt litt i, så det var greit med en såpass "kort" tur :)

Diltetur i mai

De siste par årene har det ikke blitt så mye dilting på meg som jeg har ønsket, så i år orker jeg ikke engang å kjøpe kartene, for jeg blir jo like skuffet over meg selv hver gang jeg ikke har fullørt. Det hindrer meg likevel ikke å i bli med M når hun skal ut og sanke poster :)

I dag hadde hun sett seg ut noen "fjernposter" som skulle tas, så det var best å komme seg avgårde tidlig. 6:41 forlot jeg leiligheten... det var litt tidligere jeg jeg trodde jeg kom til å gå på tur noen gang...

Vi måtte gå et godt stykke (6-7 kilometer) før vi kom til første post, men så lå de med noen hundre meters mellomrom oppover. 

Like før vi fant dagens første post, så fant vi også dagens første port. Stilig var den! 

Jeg kjente litt på at jeg også gjerne skulle hatt et kort å klippe hull i i dag, og ikke bare stå og se på...

Flott utsikt innover i landet. Kjulstjern ligger like nedenfor høyden vi står på når bildet blir tatt. 

På vei ned fra høyden fulgte vi ikke noen sti, bare bushet oss frem etter himmelretning. Det så jo så greit ut å komme meg gjennom skogen og ned til veien ved vannet, men vi kunne kanskje latt være å sikte rett på skrenten? Pytt, uten utfordringer er det jo ikke noe morsomt ;) Vi kom oss jo hele ned :)

Så nær Sørskogen var vi i dag. Koselig sted, men vi valgte å ta en post til og så heller spise nede ved Kjulstjern

Jeg blir aldri lei av dette vannet. Kanskje det er fordi det er så langt å gå at jeg ikke er der slitsomt ofte... men det er uansett veldig fint :)

Etter å ha krysset sørenden av vannet for å fortsette postjakten, så så jeg noe ligge rett ved stien. "Rar tasutump..." tenkte jeg, men så plutselig at dette var da ingen taustump, det var en hoggorm! En lat sådan... lå i ro lenge mens vi tok bilder av den, og så finn den nok og smøg seg inn bak en stubbe.

Etter å ha tatt dagens 10 postre gikk turen hjemover igjen. Vel hjemme kunne Endomondo fortelle at jeg hadde vært ute i 6 timer og 16 minutter, og tilbakelagt 20,8 kilometer. Aldeles ikke verst! 

Finfin tur med godt selskap! I morgen bærer det ut til skogs igjen, og jeg gleder meg!

Første tur i 2014

Nå har våren virkelig kommet til Oslo! Jeg har ikke gått så mye etter operasjonen av høyre fot i desember, men nå var det på tide å se hva den klarer...

I herlig vårvær satte jeg kursen mot gamle seterveien, og planen var å gå til foten begynte å klage. Trodde ikke jeg kom til å bli så lenge ute, så jeg hadde verken med mat eller vann. Det skulle jeg angre på, for foten klagde jo ikke. Jeg brukte omentrent en time på å gå til Aurevann. Jeg var ikke alene der, så jeg måtte gå litt for å finne et sted jeg kunne sitte alene.

Deilig å sitte med føttene bare og med bare en tynn ullgenser på overkroppen og kjenne hvordan sola varmer.

Helt nydelig vær i dag! Det var folk på vei forbi, familier som brente bål og fiskere i området. Ikke den stille idyllen som jeg hadde et tynt håp om å finne :)

Jeg ble sittende i sola ganske lenge mens jeg savnet niste og vannflaske, men måtte til slutt starte på hjemveien. Tok en annen sti ned igjen, i retning Steinbruvannet.

Kom over en kulp med masse froskeegg, så her skal det yre av rumpetroll om ikke lenge

Et annet sikkert vårtegn er hvitveis og blåveisen. Er så fine der de står :)

8,67 km ble det tilsammen, og uansett hvor mye jeg hoppet mellom steiner og balanserte på røtter, så kom det ikke klager fra foten. Den er herved friskmeldt, og turgåingen kan gjenopptas for fult! :)

Første adventstur

1. desember - første søndag i advent. 

Hæh? Det er ingenting som får meg til å tro at julen er rett rundt hjørnet! Blå himmel, sol og plussgrader... Det kjennes mer ut som september - og en perfekt turdag!

Først en tur på skolen for å hjelpe til med å rigge til for julemesse, og så var det på tide med litt ryggterapi i lillomarka. Det gjør så godt for kropp og sjel å trampe oppover ulente stier, kjenne hjerte pumpe og pusten gå tungt. Den som har stukket av med kondisen min må forresten gjerne levere den tilbake...

Jeg skulle bare en snartur til Lilloseter og så ned igjen, men da jeg kom opp fikk jeg en intens trang til å fnyse av de som "bare" går til Lilloseter, så jeg travet rett forbi. Ja, en smule barnslig - jeg innser det.

Det ble derfor en tur til Kjulstjern i stedet :)

Morsomme mønster i isen

Det er ikke mye i skogen annet enn isen på vannet som tyder på at kong vinter og jula er rett rundt hjørnet...

Etter en vaffel og kaffe på Lilloseter på vei hjem var det plutselig blitt litt mørkt. Ble pent nødt til å følge lysløypa ned igjen.

Sopp og steinbru

Høstvær i Oslo, ikke av det beste slaget men det regnet i alle fall ikke.
Mor og barn fikk på seg turklær og kom ser ut allerede 10:30. Det har vært litt skriverier om arbeidet ved Steinbruvann i lokalavisen, og jeg fant ut av vi måtte ta turen opp for å se på den gamle steinbruen som har kommet til syne. Den har vært godt gjemt under 5 meter vann i flere hundre år, og kommer igjen til å bli borte når vannet demmes opp igjen, så man burde jo ta turen for å se på saken :)

Det var helt merkelig å se hvordan det så ut med så lite vann, og ganske fælt å se hvor mye søppel som har kommet til syne...

Det er for eksempel mer enn et par år siden en Go'morgen youghurt så sånn her ut:

                                                       

Og Colaflasker har ikke sånn her ut på en stund:

 Et par ølflasker som har ligget her en stund også:

Dette er den eldste flasken jeg fant. Jeg kan ikke huske at colaflaskene har sett sånn ut...

Noen har vært ute og dykket en gang...

Men det kuleste av alt var så klart å få sett på den gamle broen

Det var mye folk som kom opp for å se nærmere på broen, så å få tatt et bilde av bare ungene på den måtte jeg pent gi opp...

Etter å ha stappet i oss litt kjeks satte vi nesen inn i skogen igjen for å se om vi kunne finne litt mer sopp. Fant 4 stk på vei til vannet, og det var litt for lite mente vi.

Det ble ikke noen kjempefangst, men litt i underkant av 500 g fikk vi med oss hjem. Mest traktkantarell, men også vanlig kantarell og piggsopp.

Det var slitne, men fornøyde barn som kom hjem etter 4 timer i skogen. De har vært flinke og tilbakelagt en mil i dag, uten å klage (så veldig mye) :)